Vintererle(Motacilla cinerea)

Navnet Vintererle har den sikkert fått fordi noen få kan overvintre her i landet, langs kysten fra Oslofjorden til Sunnhordaland. Men mange er det ikke, de siste 2-3 åra har det vert kun ei registrer Vintererle som har overvintret her i Hordaland, og det har vert ei her langs Etneelva. Ellers er dette en trekkfugl som forlater landet i september-oktober, og kommer igjen i mars-april.
Fosserle som er det svenske navnet på denne fuglen, syns jeg er et bedre navn, det fordi den har samme biotop som Fossekallen, som er fosser og strie elver. Etne elva er en fin plass for Vintererla, men den er ingen vanlig fugl som eks. nasjonalfuglen vår, Fossekallen. Denne sommeren har jeg sett veldig lite til Vintererla, så det var veldig gledelig da Jeg fant fire fugler her om dagen, så da har det sikkert vert en hekking i elva i år også. Vintererlen er for øvrig veldig sky, og det er som regel bare den skarpe lokkelyden en hører når fuglen letter på lang avstand. Så det er ingen enkel art og fotografere, men her er nå noen bilder.

Isabellasteinskvett, Hærfugl og Dverglerke.

Isabellasteinskvett, Hærfugl og Dverglerke, det var nå i overkant av hva jeg hadde håpet på i helga.
Alle er sjeldne gjester her i Norge, særlig Isabellasteinskvetten. Den må en langt sør og øst for og finne, jeg hadde sett den en gang før, sør i Russland på grensa til Kazakhstan, og det er kanskje den nærmeste hekkeplassen for denne karen.
Hærfuglen er nå den vanligste gjesten av disse, og den har jeg sett mange ganger på ferie i Sør-Europa, men dette var første gangen her i Norge.
Dverglerke og Isabellasteinskvett fra Karmøy og Hærfugl fra Jæren.
Her er noen Bilder.

Isabellasteinskvett.

Hærfugl.

Dverglerke.

 

Turteldue

I går fikk jeg et gledelig gjensyn med denne nydelige fuglen. Hele høsten har jeg studert alle Ringduene på stubbåkeren, i håp om og kanskje se noe sjeldent. Selv om en må sør og øst for Skandinavia for og finne denne dua hekkende, dukker det som regel opp noen få her i Norge på høst og vår trekket. Her i Hordaland er det ca. 70 godkjente  funn av denne dua opp gjennom åra, men det er normalt ingen enkel art og finne, da den er veldig sky og vanskelig og komme innpå.
Dette funne er det 4. funne mitt på 4 år her i Etne, det sier mye mer om den gode lokaliteten, med kanskje eneste kornåker i fylket, en tettheten a denne sjeldne fuglen.
Turteldua er ellers i sterk tilbakegang i Europa, allikevel blir den skutt i stort antall på trekket i middelhavsland. Den overvintrer i Afrika, sør for Sahara.
Denne dua som dukket opp i år er en ungfugl, sannsynlig fra siste kullet, 2 egg, 2-3 kull i året.
De tre første bildene er fra i går, de siste fra i dag.

Her i lag med ei Ringdue. 

Bergand og Trane

Sommeren er over, og det har ikke vert så mange sjeldenheter og se på fuglefronten her i Etne, denne sommeren. Men mulig hekking av Bergand og et kort besøk av en Trane er nå litt.
Berganda er en sjelden hekkefugl i Hordaland og en må på Hardangervidda, i Eidfjord kommune for og finne noen få observasjoner i hekketid. I Etne kommune har Bergand aldri vert registrert hekkende, bare synd jeg ikke fikk tid til og eventuelt bekrefte det i år. Bildene av Bergendene er tatt 9.jun og Tranen 6.jun.

 

 

 

 

Ringnebbdykker (Podilymbus podiceps)

Ringnebbdykker er en sjelden gjest i Vest-Europa. Denne dykkeren fra Nord- Amerika hadde jeg sett en gang tidligere, på ferie i Dominikanske Republikk. Den gang hadde jeg en artig opplevelse, da jeg så hvordan den prøvde og skjule seg ved å forsvinne som en ubåt ned i vatnet.
Jeg hadde sett at denne Amerikaneren var på besøk nå i sommer, i Mosvatnet ved Stavanger. Jeg skulle nedover en tur 22.06. så da tenkte jeg at jeg ville innom og se om jeg fikk sett den, og det gjorde jeg. Men det ble kun et dok. bilde på lang avstand, av denne sky fuglen, denne gangen.
Det første bilde er fra Stavanger, de tre siste er fra Caribien.